Trærnes hemmelige liv

Norske skoger er dominert av et lite antall arter som finnes over store deler av landet; gran, furu og bjørk. Disse tre artene utgjør tilsammen over 90 prosent av stående skogvolum i Norge. De fleste av de øvrige artene finnes i små og fragmenterte populasjoner.Skog er et område som er tilvokst med trær som har en viss høyde og står så tett at de gjensidig påvirker hverandre. Skogen omfatter både selve trærne, undervegetasjonen og annet planteliv og alle organismer i tilknytning til trær og jordsmonn.
Skog regnes som et av Jordens viktigste økosystemer. Området må være så stort at areal og tetthet i forening gir vilkår for et eget skog- eller bestandsklima som skiller seg fra klimaet i omgivelsene.
I Norge regnes et område som skog når trehøyden er minst fem meter og avstanden mellom trærne ikke over 30 m. Skogen er en viktig klimaregulerende faktor med spesiell betydning for vannhusholdningen, binding av karbondioksid og frigjøring av oksygen.
30 prosent av klodens landareal nær 40 millioner km2 er skogkledd. De største skognasjoner er Russland, Brasil og Canada.

Edelløvskogen - dominert av varmekjære arter

 Edelløvskog er skog dominert av varmekjære og oftest næringskrevende arter av løvtrær. Som edle løvtrær regnes alm,lind, lønn,ask,hassel, eik,bøk og svartor.
Slik edelløvskog finnes i lavereliggende strøk av landet; på Østlandet nordover til Mjøsa og enkelte gunstige lokaliteter i dalene, på Sørlandet og Vestlandet, i Trøndelag, og gradvis mer spredt langs kysten nordover til Nordland. Edelløvskog finnes gjerne på sør- og vestvendte lokaliteter, på steder der det er god innstråling av lys og varme.
De norske edelløvskogene kan sees på som de nordligste utløperne av de mellomeuropeiske skogene, der slik løvskog er, eller har vært, den vanligste skogtypen. Mot nord eller mot høyereliggende strøk går edelløvskogen over i barskog, med en mer eller mindre tydelig overgangssone med blandingsskog.
Løvskogssonen strekker seg, liksom barskogsbeltet, både over det Eurasiatiske og det Amerikanske kontinent, og mange planter og dyr er representert begge steder. Bladfall fra de fleste edelløvtrærne gir en næringsrik humus med basisk eller nøytral reaksjon. Sammen med aktiviteten til meitemark og mikroorganismer fører dette til dannelse av næringsrikt jordsmonn. Et unntak er eike og bøkeskoger der jordsmonnet kan bli surt.  

Floraen i edelløvskogen

I edelløvskogen vokser gullstjerne, hvitveis, maigull, lerkespore og andre tidligblomstrende vårplanter som utnytter lystilgangen før trærne utvikler bladverk om våren.
Tørrere, mer åpne edelløvskoger har en rik flora av næringskrevende gress og urter mens lyngarter stort sett mangler. Krattfiol, vårerteknapp,myske,tannrot og trollbær er vanlige i østlandske edelløvskoger, mens skogbunnen i de vestnorske, varmekjære løvskogene ofte kan være fullstendig dekket av ramsløk.
Eike og bøkeskoger på fattig berggrunn kan ha en undervegetasjon som ligner barskogens bunnflora. I bøkeskog kan undervegetasjonen mangle helt, blant annet fordi lystilgangen er svært dårlig.

 

Barskoger -spennende opplevelser i urørt naturskog

Vandring i barskogen, spesielt i urørt naturskog byr på mange spennende opplevelser.
Barskog er bertegnelsen på skog som for det alt venentlige består av eviggrønne bartrær, som beholder nåler og klorofyll i nålene om vinteren. Barskogen er et viktig biotop som gir næringsgrunnlag for enkelte hjortedyr, f.eks elg, som kan fordøye skudd av bartrær vinteren igjennom.

Vi har tre grupper av barskog i verden:
I nordlige deler av verden er det boreal barskog. Nord-Europa, nordlige Russland og Japan, Alaska, Canada og nordlige deler av USA er i stor grad dekket av barskog. Dominerende treslag er ulike arter av gran, furu, einer og lerk.
Temperert og subtropisk barskog finner vi i høyereliggende fjellområder i Himalaya, Pakistan, Iran, Etiopia og Andesfjellene. I disse skogene dominerer furu og gran.
En sørlig austral barskog finner vi i de mest sørliggende områdene langs den sørlige halvkule, dvs i det sørlige Chile, Argentina, fjellområdene i Sør-Afrika og i Australia og New Zealand.

 I Norge skiller vi mellom innlandsskog og kystbarskog, som er mer skjelden og utsatt for utbyggingspress i strandsonen. Norsk barskog dekker store deler av lavlandet på Østlandet, i Trøndelag og Nord-Norge opp til Rana. Barskogene domineres av grantre og furutre.
Gammel skog med døende og døde trær er viktige fordi de utgjør et relativt stabilt leveområde for spesialiserte arter. Det er særlig insekter, sopp, lav og moser som er avhengige av gamle trær og et intakt skogmiljø. I levende og døde trestammer lever insektarter som så blir mat for andre insekter og fugler. Fugler bygger reir i trærne. Flaggermus og mår kan finne yngleplass i brukte hakkespetthull eller naturlig hule trær. Spesialiserte, sjeldne lavarter kan vokse på bark og greiner, noen bare på de aller eldste trærne. Sopparter i mange farger og varianter lever i jorda. Blant dem er livsviktig mykorrhizasopp, som er nødvendig for at trær og andre frøplanter skal kunne skaffe nok vann og næring. 
Andre sopparter bryter ned organisk materiale, alt fra svære trestammer til små barnåler. Dette samspillet av biotiske og abiotiske faktorer er med og gjør ett skogområde litt annerledes enn det neste.
Naturskog har en variert alderssammensetning av trær som er framvokst ved naturlig foryngelse av treslagene i området. Små hogstinngrep kan ha forekommet uten at det har hatt negativ innvirkning på naturlige økologiske prosesser.
To tredeler av Norges omkring 41 000 kjente arter har skogen som levested, og omtrent halvparten av alle de truede artene i Norge lever i skog. Hogst og annen menneskelig påvirkning fører til en omforming av naturskog til kulturskog, og dette har stor betydning for utforming og artssammensetning i skogen. 

Bevaring av et representativt utvalg av norsk natur og store sammenhengende naturområder står sentralt i skogvernet. Dessuten er bevaring av sjeldne naturtyper og leveområder for truede arter viktig. Rundt halvparten av artene i Artsdatabankens rødliste er knyttet til skog. Mesteparten av skogen i Norge er påvirket av menneskelig aktivitet, og kun 2,5% prosent er eldre enn 160 år.Selv om det i Norge Norge er opprettet en rekke barskogreservater men de vernete skogene utgjør bare ca.3 % av produktiv skog vernet.

 Institutt for biovitenskap