I naturen

19. sep, 2021

Musvåken holder til i kulturlandskap med innslag av skog. Reiret legges som oftest i trær, men også i fjellvegger. De 2–4 gråhvite eggene med mørke flekker ruges i 33–35 dager. Hunnen tar en større andel av rugingen enn hannen. Ungene holder seg i reiret i 6–7 uker før de blir flygedyktige.Musvåken lever hovedsakelig av smågnagere, slanger og frosk. Musvåken hekker i hele Europa og Sentral-Asia, i Norge på sørlige Østlandet, og meget spredt på Vestlandet og i Trøndelag, sjeldent nord til Saltdal. Trekkfugl, men kan en sjelden gang overvintrer i kyststrøk i Sør-Norge.
Les om Musvåkens trekkrute ved Falsterbo i Skåne på Forskning.no
Musvåkens skrik: Fuglelyder.net

 

7. aug, 2021

I Norge har ringdua sin hovedutbredelse i sørnorske skoger, parker og kulturlandskap.Den hekker nord til Troms og såvidt Finnmark, og disse representerer verdens nordligste populasjon. Ringdua har til en viss grad har urbanisert seg i takt med oss mennesker og i mange byer er rindua et vanlig.
Ringduene plasserer reiret 3–8 meter over marka. Reiret er bygd av tørre kvister og byggverket er så skrøpelig at en ofte kan skimte eggene gjennom reirbunnen. Ringduene legger ofte to kull. Det første i april–mai, og det andre i juni–juli. Begge gangene legger hunnen to egg, hvite og nesten runde, som blir ruget av begge foreldrene i 17 døgn. Ungene forlater reiret etter 33–34 døgn.
Mye tyder på at den norske bestanden øker i antall, noe som også er trenden i mange andre europeiske land. De fleste norske fuglene drar sørover til Frankrike og den Iberiske halvøy om vinteren.

Rinduas rop: Fuglelyder.net

26. jun, 2021
Utemagasinet



Digitalisering av turer fra "Turguide Jotunheimen"

Utemagasinet har digitalisert flere av turen fra boka "Turguide Jotunheimen" slik at du får en smakebit på turer i boka.
Et abonnement på Utemagasinet anbefales. I magasinet finner du turreportasjer, tester og relevante artikler for deg som skal på fjelltur. Finn inspirasjon til din neste fjelltur.

19. jun, 2021

I Norge hekker skogdue spredt i de sørøstlige deler av landet. Arten er i hekketiden knyttet til kulturlandskap med gamle løvtrær med naturlige hulrom eller svartspetthull. Skogduen kan også forekomme i andre åpne landskap som myrer, vann og hogstflater, men synes å unngå rene barskoger. Våre fugler overvintrer i Sør-Frankrike og Nord-Spania.
Skogduene eter maten rett fra bakken, typisk frø, korn, ulike sorter av grønt løv, skudd, blomster og innimellom også litt virvelløse dyr
Skogdue er mindre enn ringdue og omtrent like stor som bydue. Den gjenkjennes blant annet på de små, svarte vingeflekkene. Valg av levested i større uforstyrrede parker og løvskoger

Skogduens rop: Fuglelyder.net

26. mai, 2021

Kjernebiteren er en stor finkefugl med et uforholdsmessig stort hode og et svært kraftig nebb. Hannfuglen har klare farver med lys brun overgump, mørk brun rygg, grå nakke, lyse brune kinn og brunt hode. Kjernebiter er som navnet sier, ekspert på å bite i stykker kjernen på bær for å spise frøene. Selv harde kjerner som på kastanje og kirsebær må gi tapt. Det sies at kjernebiter har en kraft større enn 50 kilos trykk når den biter til av all makt.
Fuglen er normalt sky og vaktsom og holder til høyt oppe i trærne, men den kommer også og spiser frø på fuglebrett, hvor den kan studeres på nært hold. Blir den skremt på bakken, letter den med et skarpt, eksplosivt «zikk» og flyr opp i tretoppene.
Kjernebiteren holder til i områder med edelløvskog med høye trær og reiret bygges høyt oppe i trekronene til løvtrærne. Det er kunstferdig flettet av kvister og foret med fine røtter, ull og hår. 

 Kjernebiterens sang : Fuglelyder.net