I naturen

27. jan, 2021

Gråspetten er grågrønn på vinger og rygg med grå underside. Nebbet er meiselformet og en svart stripe strekker seg bakover under øyet fra nebbroten. Hannen har et rødt pannefelt, som er mindre enn grønnspettens som strekker seg til helt bak i nakken. Gråspetten er ganske vanlig for i hele Sør-Norge og den har tilhold i løv og furuskog og hekker opp til tregrensen. Maur fra bakken er hovedføde i hekketiden, mens insekter på døde trær er hovedføde om vinteren.
Reiret ligger ofte i gamle osper, gjerne trær som er satt igjen på ei hogstflate eller i kanten ut mot åpne områder. Gråspetten bruker ofte om igjen egne eller andre arters reirhull. Eggene legges i siste halvdel av mai og Ungene som er flygedyktige i månedskiftet juni/juli.Gråspettens vårlyd er som melankolsk og plystrende og trommevirvelen er svak som tiltar i styrke mot slutten.

Gråspettens tromming og lyder: Fuglelyder.net

13. des, 2020

Flaggspetten er blant fuglene du kan oppleve i vinterskogen. Den vanlig stpå Sør- og Østlandet, men hekker også fra Rogaland og opp til Troms og er den vanligste spetten i Europa.
Flaggspetten holder til i flere skogstyper og har et variert kosthold som består av insekter, ulike frø fra trær, egg og fugleunger, og talg. Barkonglefrø er det viktigste føden vinterstid og for å få frøene ut av konglene festes disse i spesielle barksprekker som kalles spettesmier. Spetten hakker frøene ut og under slike smier kan det ligge hauger av mer eller mindre tomme kongler.
Om våren skifter den til insektkost som den også forer ungene opp på. Flaggspetten er i er en standfugl men kan foreta vandringer enkelte år når tilgjengeligheten av frøkongler er lav. Flaggspetten hekker i hulrom som den hakker ut i gamle trær, da helst osp. Eggene ruges ut på 8-9 dager. Flaggspetten har den raskeste trommehvirvelen av spettene på rundt 10-15 slag i sekundet.

Flaggspettens tromming og lyder: Fuglelyder.net

21. okt, 2020

 Et spennende bekjentskap med nøttekråke hasselskogen forleden. Et kort møte for fuglen tok raskt til vingene og forsvant inn i den tette blaqndingsskogen.
Nøttekråke, Nucifraga caryocatactes er som navnet antyder en fugl i kråkefamilien. Fuglen er rundt 33 cm lang og er lett kjennelig.på mørkebrun fjærdrakt overstrødd med små hvit flekker. Det svartaktige nebbet er relativt langt og spisst, og issen og mesteparten av vingene er uflekket brunsvarte. I flukten, som er noe ustadig og flaksende, virker nøttekråka ensfarget mørk med hvitt under stjerten. Også den korte stjerten og de brede, avrundete vingene er karakteristisk.
Nøttekråka er monogam, og paret holder trolig sammen hele livet innenfor territoriet. Begge kjønn bygger et godt isolert reir av kvister, skjegglav, barkstykker, jord og strå, oftest tett inntil stammen høyt i et bartre.
Nøttekråka hamstrer mat på bakken i territoriet om sensommeren og høsten som de finner igjen senere på vinteren og som også nyttes som mat til ungene neste vår. Nøttekråkene har veldig god hukommelse. De kan grave seg ned gjennom et tykt snølag og finne et matobjekt de har gjemt unna flere måneder tidligere. Det er beregnet at de lokaliserer sine gjemmer med en treffsikkerhet på opptil 85 prosent.
Nøttekråka er ganske taus, men vår og sommer høres ofte en langtrukken, hard skurrende lyd, krrrrrreh, som gjentas i rask rekkefølge. Sangen høres sjelden og består av lavmælt kurring, ofte innblandet med kaielignende lyder som jæk og kja. Varsler med utdratte arrrr.

 Nøttekråkas lyder: Fuglelyder.net

 

 

 

3. okt, 2020

Gikk nylig en tur i Dørålen i Rondane. En høstdag  i fantastisk vær med fargesprakende lier ved foten til Høgronden, Midtrondene og Digerronden.
Om høsten, i forkant av vinteren, bryter de fleste trær og flerårige urter ned klorofyllet for å trekke tilbake de nyttige nitrogenforbindelsene som er i klorofyllmolekylet. De gule fargestoffene – karotenoider, xantofyller og flavonoider – blir igjen.
Disse gule fargestoffene har alltid vært der, og noen av dem, karotenoidene, tilhører fotosynteseapparatet. De fanger ikke opp lys som klorofyll, men hjelper til med å absorbere lys fra ulike deler av spekteret - og kalles aksessoriske pigmenter. Men karotenoider, xantofyller og flavonoider inneholder ikke nitrogen, og det er derfor ingen vits i å bryte dem ned, så de blir altså igjen i bladene.
Noen planter, bl.annet spisslønn, villvin,blåbær, rypebær dvergbjørk, bygger dessuten opp nye fargestoffer i bladene når høsten kommer. Dette er røde til fiolette antocyaniner. Disse fargene kommer altså til om høsten og har ikke vært der før og bladene blir røde.
Vanlig bjørk, derimot, utvikler ikke antocyaniner og forblir gul, lik for eksempel alm, lind, ask og selje.
Fjellbjørka, en underart av vanlig bjørk, får en viss bronsefarge på høstbladene.

 Forskning.no

11. sep, 2020

Det er høst og aktiviteten til humler dabber mer og mer av. De fleste blomster har visnet men ennå ser jeg humler på nektarjakt og røsslyngen er en populær beiteplante. Men om noen uker vil humlene forvinne men hvor blir de av?
Om høsten dør de gamle dronningene og det blir produsert nye dronninger. Mot sensommeren blir noen larver oppfostret med et bestemt næringsrikt sekret kalt dronninggelé, slik at de utvikler seg til dronninger. Både arbeidere og dronninger er egentlig hunner og genetisk like, og om de skal utvikle seg til dronning eller arbeider kommer an på næringa. 
Etter hvert slutter dronningen å produsere duftstoffer, og mister da noe av makten i bolet. På denne tiden begynner hun å legge ubefruktede egg og arbeiderne gjør ikke det som er nødvendig for at de befruktede eggene skal bli arbeidere. Arbeiderne kan også begynne å legge egne egg som også vil utvikle seg til droner. Noen av arbeiderne som legger egg kan dessuten prøve å spise eggene dronningen har lagt, noe som ofte fører til kamp både mellom arbeidere og med dronningen. Dronningen vil også forsøke å spise egg som er lagt av arbeidere. Dette er starten på slutten for humlekolonien. Dronene og de nye dronningene forlater bolet for godt, og arbeiderne dør. De nye dronningene parer seg med droner, og dronene dør kort tid etter paringen. Dronningene lagrer dronens sæd inne i seg og finner et sted hun kan overvintre, som oftest i et hull i bakken.
Dronningen er den eneste fra bolet som overlever fram til neste vår. Arbeidere og hanner dør i løpet av sensommeren og høsten.
Kroppsvæsken til humlene fungerer litt som kjølevæske om vinteren, slik at de ikke fryser til is. Noen humlearter kvikner til tidlig på våren og blomstene på seljen er viktig den første tiden.