I naturen

26. jun, 2021
Utemagasinet



Digitalisering av turer fra "Turguide Jotunheimen"

Utemagasinet har digitalisert flere av turen fra boka "Turguide Jotunheimen" slik at du får en smakebit på turer i boka.
Et abonnement på Utemagasinet anbefales. I magasinet finner du turreportasjer, tester og relevante artikler for deg som skal på fjelltur. Finn inspirasjon til din neste fjelltur.

19. jun, 2021

I Norge hekker skogdue spredt i de sørøstlige deler av landet. Arten er i hekketiden knyttet til kulturlandskap med gamle løvtrær med naturlige hulrom eller svartspetthull. Skogduen kan også forekomme i andre åpne landskap som myrer, vann og hogstflater, men synes å unngå rene barskoger. Våre fugler overvintrer i Sør-Frankrike og Nord-Spania.
Skogduene eter maten rett fra bakken, typisk frø, korn, ulike sorter av grønt løv, skudd, blomster og innimellom også litt virvelløse dyr
Skogdue er mindre enn ringdue og omtrent like stor som bydue. Den gjenkjennes blant annet på de små, svarte vingeflekkene. Valg av levested i større uforstyrrede parker og løvskoger

Skogduens rop: Fuglelyder.net

26. mai, 2021

Kjernebiteren er en stor finkefugl med et uforholdsmessig stort hode og et svært kraftig nebb. Hannfuglen har klare farver med lys brun overgump, mørk brun rygg, grå nakke, lyse brune kinn og brunt hode. Kjernebiter er som navnet sier, ekspert på å bite i stykker kjernen på bær for å spise frøene. Selv harde kjerner som på kastanje og kirsebær må gi tapt. Det sies at kjernebiter har en kraft større enn 50 kilos trykk når den biter til av all makt.
Fuglen er normalt sky og vaktsom og holder til høyt oppe i trærne, men den kommer også og spiser frø på fuglebrett, hvor den kan studeres på nært hold. Blir den skremt på bakken, letter den med et skarpt, eksplosivt «zikk» og flyr opp i tretoppene.
Kjernebiteren holder til i områder med edelløvskog med høye trær og reiret bygges høyt oppe i trekronene til løvtrærne. Det er kunstferdig flettet av kvister og foret med fine røtter, ull og hår. 

 Kjernebiterens sang : Fuglelyder.net

27. jan, 2021

Gråspetten er grågrønn på vinger og rygg med grå underside. Nebbet er meiselformet og en svart stripe strekker seg bakover under øyet fra nebbroten. Hannen har et rødt pannefelt, som er mindre enn grønnspettens som strekker seg til helt bak i nakken. Gråspetten er ganske vanlig for i hele Sør-Norge og den har tilhold i løv og furuskog og hekker opp til tregrensen. Maur fra bakken er hovedføde i hekketiden, mens insekter på døde trær er hovedføde om vinteren.
Reiret ligger ofte i gamle osper, gjerne trær som er satt igjen på ei hogstflate eller i kanten ut mot åpne områder. Gråspetten bruker ofte om igjen egne eller andre arters reirhull. Eggene legges i siste halvdel av mai og Ungene som er flygedyktige i månedskiftet juni/juli.Gråspettens vårlyd er som melankolsk og plystrende og trommevirvelen er svak som tiltar i styrke mot slutten.

Gråspettens tromming og lyder: Fuglelyder.net

13. des, 2020

Flaggspetten er blant fuglene du kan oppleve i vinterskogen. Den vanlig stpå Sør- og Østlandet, men hekker også fra Rogaland og opp til Troms og er den vanligste spetten i Europa.
Flaggspetten holder til i flere skogstyper og har et variert kosthold som består av insekter, ulike frø fra trær, egg og fugleunger, og talg. Barkonglefrø er det viktigste føden vinterstid og for å få frøene ut av konglene festes disse i spesielle barksprekker som kalles spettesmier. Spetten hakker frøene ut og under slike smier kan det ligge hauger av mer eller mindre tomme kongler.
Om våren skifter den til insektkost som den også forer ungene opp på. Flaggspetten er i er en standfugl men kan foreta vandringer enkelte år når tilgjengeligheten av frøkongler er lav. Flaggspetten hekker i hulrom som den hakker ut i gamle trær, da helst osp. Eggene ruges ut på 8-9 dager. Flaggspetten har den raskeste trommehvirvelen av spettene på rundt 10-15 slag i sekundet.

Flaggspettens tromming og lyder: Fuglelyder.net