I naturen

21. okt, 2020

 Et spennende bekjentskap med nøttekråke hasselskogen forleden. Et kort møte for fuglen tok raskt til vingene og forsvant inn i den tette blaqndingsskogen.
Nøttekråke, Nucifraga caryocatactes er som navnet antyder en fugl i kråkefamilien. Fuglen er rundt 33 cm lang og er lett kjennelig.på mørkebrun fjærdrakt overstrødd med små hvit flekker. Det svartaktige nebbet er relativt langt og spisst, og issen og mesteparten av vingene er uflekket brunsvarte. I flukten, som er noe ustadig og flaksende, virker nøttekråka ensfarget mørk med hvitt under stjerten. Også den korte stjerten og de brede, avrundete vingene er karakteristisk.
Nøttekråka er monogam, og paret holder trolig sammen hele livet innenfor territoriet. Begge kjønn bygger et godt isolert reir av kvister, skjegglav, barkstykker, jord og strå, oftest tett inntil stammen høyt i et bartre.
Nøttekråka hamstrer mat på bakken i territoriet om sensommeren og høsten som de finner igjen senere på vinteren og som også nyttes som mat til ungene neste vår. Nøttekråkene har veldig god hukommelse. De kan grave seg ned gjennom et tykt snølag og finne et matobjekt de har gjemt unna flere måneder tidligere. Det er beregnet at de lokaliserer sine gjemmer med en treffsikkerhet på opptil 85 prosent.
Nøttekråka er ganske taus, men vår og sommer høres ofte en langtrukken, hard skurrende lyd, krrrrrreh, som gjentas i rask rekkefølge. Sangen høres sjelden og består av lavmælt kurring, ofte innblandet med kaielignende lyder som jæk og kja. Varsler med utdratte arrrr.

 Nøttekråkas lyder: Fuglelyder.net

 

 

 

3. okt, 2020

Gikk nylig en tur i Dørålen i Rondane. En høstdag  i fantastisk vær med fargesprakende lier ved foten til Høgronden, Midtrondene og Digerronden.
Om høsten, i forkant av vinteren, bryter de fleste trær og flerårige urter ned klorofyllet for å trekke tilbake de nyttige nitrogenforbindelsene som er i klorofyllmolekylet. De gule fargestoffene – karotenoider, xantofyller og flavonoider – blir igjen.
Disse gule fargestoffene har alltid vært der, og noen av dem, karotenoidene, tilhører fotosynteseapparatet. De fanger ikke opp lys som klorofyll, men hjelper til med å absorbere lys fra ulike deler av spekteret - og kalles aksessoriske pigmenter. Men karotenoider, xantofyller og flavonoider inneholder ikke nitrogen, og det er derfor ingen vits i å bryte dem ned, så de blir altså igjen i bladene.
Noen planter, bl.annet spisslønn, villvin,blåbær, rypebær dvergbjørk, bygger dessuten opp nye fargestoffer i bladene når høsten kommer. Dette er røde til fiolette antocyaniner. Disse fargene kommer altså til om høsten og har ikke vært der før og bladene blir røde.
Vanlig bjørk, derimot, utvikler ikke antocyaniner og forblir gul, lik for eksempel alm, lind, ask og selje.
Fjellbjørka, en underart av vanlig bjørk, får en viss bronsefarge på høstbladene.

 Forskning.no

11. sep, 2020

Det er høst og aktiviteten til humler dabber mer og mer av. De fleste blomster har visnet men ennå ser jeg humler på nektarjakt og røsslyngen er en populær beiteplante. Men om noen uker vil humlene forvinne men hvor blir de av?
Om høsten dør de gamle dronningene og det blir produsert nye dronninger. Mot sensommeren blir noen larver oppfostret med et bestemt næringsrikt sekret kalt dronninggelé, slik at de utvikler seg til dronninger. Både arbeidere og dronninger er egentlig hunner og genetisk like, og om de skal utvikle seg til dronning eller arbeider kommer an på næringa. 
Etter hvert slutter dronningen å produsere duftstoffer, og mister da noe av makten i bolet. På denne tiden begynner hun å legge ubefruktede egg og arbeiderne gjør ikke det som er nødvendig for at de befruktede eggene skal bli arbeidere. Arbeiderne kan også begynne å legge egne egg som også vil utvikle seg til droner. Noen av arbeiderne som legger egg kan dessuten prøve å spise eggene dronningen har lagt, noe som ofte fører til kamp både mellom arbeidere og med dronningen. Dronningen vil også forsøke å spise egg som er lagt av arbeidere. Dette er starten på slutten for humlekolonien. Dronene og de nye dronningene forlater bolet for godt, og arbeiderne dør. De nye dronningene parer seg med droner, og dronene dør kort tid etter paringen. Dronningene lagrer dronens sæd inne i seg og finner et sted hun kan overvintre, som oftest i et hull i bakken.
Dronningen er den eneste fra bolet som overlever fram til neste vår. Arbeidere og hanner dør i løpet av sensommeren og høsten.
Kroppsvæsken til humlene fungerer litt som kjølevæske om vinteren, slik at de ikke fryser til is. Noen humlearter kvikner til tidlig på våren og blomstene på seljen er viktig den første tiden.

 

27. aug, 2020

Det er alltid med spenning jeg vandrer innover Dovrefjell i håp om å møte moskusen og jeg har hatt glede av å møte det majestetiske dyret flere ganger. Senest sensommeren i år da jeg møtte to flotte dyr som beitet langs en elv i morgenlyset mens det ennå var litt kjølig i lufta.
Moskusen er sosiale og opptrer i små grupper. Den typiske flokken består av en velvoksen hann og 3–4 andre voksne individer, samt noen ungdyr.
Moskus har, sammen med jakoksene i Sentral-Asia, den lengste pelsen av alle dyr. Noen av hårene er nesten en meter lange, og henger like ned til bakken. Moskusen overlever ekstrem kulde pga. et tett lag av under-ull om vinteren. Denne kalles Qiviut, og sies å isolere 10 ganger bedre enn saueull.
Moskusen klatrer lett i bratt terreng og kan bevege seg svært hurtig, til tross for størrelsen og de relativt korte lemmene. Arten er tilpasset arkistk klima. Om sommeren lever moskusen i våte områder gjerne i elvedaler. De trekker mot høyereliggende områder om vinteren for å unngå dyp snø.
Moskus er planteetere og lever av gras og andre planter nær bakken. De er drøvtyggere og om vinteren må de grave gjennom snøen for å nå ned til maten. De kan også bruke det tunge hodet til å slå seg gjennom skaren.
Det er lett å la seg fascinere av moskusen som ikke skyr når den ser oss, men lar oss få møte den ansikt til ansikt i fjellet. Men husk at du må ta forhåndsregler. Ikke forstyrr den unødig og ikke gå for nærme, for din egen sikkerhet og for moskusens ve og vel. Er du så nær at moskusen slenger med hodet, stamper med beina og eller stanger i tuer, busker eller seg imellom bør du også fjerne deg så raskt som mulig.Anbefalt av stand til dyret er 200 meter! 
Se flere bilder av moskus

 

 

23. jul, 2020

Stillits (Carduelis carduelis) er lett å kjenne på det trestripede hodet med rødt gjennom panne, øyne og strupe, bredt hvitt felt bak øyet og svart nakke med tynn avgrensing. Ryggen er gulgrønn og markert gult vingebånd. Lokkelyden er en trestavet, muntert "tikkelitt" som har gitt opphav til navnet. Sangen er lavmælt og består av raske triller, majuende toner og kvitrende serier, men har alltid innvevd lokkelyden i sangen.
Stillitsen  hekker årvisst rundt Oslofjorden, på Sørlandet og i Rogaland. Lenger nord på Vestlandet og i Trøndelag er forekomsten mer spredt. Denne våren har jeg vært så heldig å følge et stillitspar fra tidlig vår, gjennom hekkesesongen. I disse dager er ungene flyvedyktige og foreldre og unger flyr i blomsterengen på søk etter mat og spesielt populær er tistelen for tiden.
Stillitsen er i hekketiden knyttet til åpen blomstereng og grupper med løvskog. Hunnen bygger et vakkert reir av frødun, røtter, gress, mose og hår. Det er godt kamuflert, ofte høyt i et tre. Stillits kan legge egg fra begynnelsen av mai til godt ut i juli, 4-6 egg som er blåhvite med brunlige flekker og ruges av hunnen i cirka 13 dager. Hannen bringer mat, ungene fôres med oppgulp og flyr etter cirka 16 dager.
Stillitsen er delvis trekkfugl som overvintrer i Vest-Europa, men mange overvintrer i kyststrøk i Sør-Norge. Det lange og spisse nebbet er  genialt utformet til å hente fram dyptliggende tistel og borrefrø men den forsyner seg også av frø høymol og andre høye ugressplanter, litt bjørkefrø samt en del insekter.

Stillitsens sang: Fuglelyder.net

 

 

 Forskning.no