27. jan, 2020

Majestetiske furuer på Stalsberget - Søndre Jeløy

Vandrer på Kyststien gjennom Stalsberget i Røedsåsen naturreservat - i villt landskap med små bukter, eventyrlige formasjoner, spesiell vegetasjon og fugleliv. Stien snor seg gjennom landskapet preget av vulkanske bergarter, slåpetorn, villberberis og flotte furuer.
Ingen bølger på fjorden, en storskarv flyr lavt over sørover i retning Bredebukt. Et ravneskrik høres i det snøfattige kystlandskapet. For noen uker siden beitet sidensvanser bær på villberberis og slåpetorn i skråningen ned mot sjøen. Når varmen kommer tilbake til våren vil humler fly fra busk til busk og pollinere blomster som ledd i naturens kretsløp.

Ytterst mot havet på de mest utsatte og karrige stedene er furuene formet av vinden. I lunere områder, skjærmet mot vind og noe mer jordsmonn står høye monumentale furuer. Lange elegante stammer strekker seg mot lyset. Furu (Pinus sylvestris) er et middels stort bartre som blir inntil 45 meter høyt. I Norge er det målt trær på opptil 40 meter og trærne på Stalsberget er ganske sikkert i nærheten av den høyden.

Furuene er dessuten flere hundre år og på bakken ligger et tre som har gitt tapt for vindens enorme krefter under en storm. I mange år framover vil den gamle stammen gi liv til insekter, lav og sopp som i neste omgang er mat for en rekke fuglearter.
Furu kan bli veldig gamle og Storfurua i Storslåttoin ved Trollheimen (også kalt Bjønnafurua) og Stortolla i Osmarka regnes å være blant de eldste og største furuene i Norge. Bjønnafuru er over 700 år gammelt og har et kubikkinnhold på ca.12 kubikkmeter mens Stortolla måler omlag 6.20 meter i omkrets.
I White Mountains i Calfornia vokser Bristleconefuruer, Pinus longaeva som er over 3000 år.

Furua er lyskrevende, men robust. Treet kan vokse på ulike jordbunnstyper og under forskjellige klimaforhold. Treet kan godt tåle en lang og kald vinter, men trives dårligere når vintertemperaturen svinger mellom frost og tøvær. Furu kan vokse på både fuktige og tørre steder, selv om ingen av ytterlighetene er spesielt gunstige. Treet utvikles best på svak til middels god skogsmark med grovkornet morene eller sandmo. Furu utgjør et viktig i vinterkosten til flere dyr- og fuglearter, blant annet. elg og tiur.

Furuas høye oppkvisting i kombinasjon med tykk skorpebark gjør at den ofte overlever skogbrann. Dette er sannsynligvis en egenskap som furua har utviklet over mange tusen år, da tørre furumoer er områder som ofte er utsatt for skogbrann. En del sjeldne og spesialiserte arter, særlig insekter, er knyttet til brannskadet furuvirke.
Furu var blant de første trærne som etablerte seg i Norge etter istiden og vokser i det meste av Europa og Nord-Asia. I Norge vokser furu i hele landet nord til Stabbursdalen i Finnmark. I sentrale strøk av Norge går furua opp til ca 1000 moh.