9. feb, 2020

Elegante sangsvaner i Atnelva ved Rondane

Sangsvanen, Cygnus cygnus, lever et tilbaketrukket og særlig på hekkeplassen er den svært sky.
I Norge finnes mesteparten av hekkebestanden i Finnmark, Troms og Nordland men det hekker også mange par i Hedmark. Spredte hekkefunn er gjort så langt sør som i Østfold, og den ventes å bli stadig mer vanlig også i Sør-Norge.
Sangsvanene holder sammen hele livet og etablerer hekketerritorier og beskytter området strengt overfor inntrengere. Reiret bygges i myrer og sivområder helst i nærheten av åpent vann.Begge kjønnene bygger reiret som ofte blir benyttet flere år på rad. Hekkingen begynner i  april eller mai. Hunnen legger 4 til 6 egg som ruges i 30 dager før de klekkes.
Om vinteren har mange sangsvaner tilhold i kystnære strøk i Norge, og den norske vinterbestanden mange ganger større enn den sparsomme hekkebestanden. I Øyeren i Akershus kan over 1000 sangsvaner samle seg på seinhøsten og forvinteren før isen legger seg. Ofte finnes de på isfrie ferskvannslokaliteter, men de kan også klare seg godt i beskyttede bukter langs kysten med god bunnvegetasjon. I Atnelva, ved foten til Rondane, har jeg gjennom vinteren fått oppleve en liten flokk med sangsvaner på nært hold. I et stilleflytende område av elven har svanene beitet på bunnplanter i frostrøyk, snøvær og svakt solskinn mens dens trompetaktige rop har gitt en egen stemning i vinterlandskapet.
Sangsvanen ernærer seg stort sett på ålegras, elvesmelle og tjønnaks men også i noen grad på virvelløse dyr i ferskvann.
Fuglenes lange hals gjør at de kan søke etter vannplanter som er utilgjengelig for andre arter.