28. mar, 2020

Stokkanden - en vanlig i fugl i mange miljøer


Stokkanden, Anas platyrhynchos, er en fugl veldig mange av oss kjenner for den er vanlig i både saltvann og ferskvann men sjeldent på dypt vann. Den foretrekker dybder på under en meter og tiltrekkes av områder med vannlevende planter. Naturlige biotoper er elver, dammer, innsjøer, elvemunninger og kystlinjer. Den er også vanlig i vann i parker og hager i svært små vann midt i storbyer
Stokkand hekker i nordlige områder rundt i hele verden, i Norge over store deler av landet og kanskje anden med størst utbredelse i verden. Den har naturlig tilhørighet i Nord-Amerika, Europa, Asia og Nord-Afrika.
Stokkanden kan bli veldig gammel, det finnes ringmerkede eksemplarer som beviselig er over 25 år.
Den har dratt godt nytte av menneskelig utvikling og urbanisering. Dette har ført til at stokkanden ofte har utkonkurrert andre arter av ender som ikke er like godt tilpasset et liv tett på mennesker.
Den plasserer reiret godt skjult i tett vegetasjon på bakken, sjeldnere i et tre eller i en bygning. Reiret ligger gjerne nær vann. De 9–13 blekgrønne eggene ruges av hunnen i 27–28 dager og ungene blir flygedyktige etter 50–60 dager.
Stokkand tilhører andefamilien og er Norges største gressand med en lengde rundt 58 cm og en vekt på 800–1400 gram.
Hannen i praktdrakt har grønnglinsende hode, hvit halsring og rustbrunt bryst. Hunnen er brunspraglet over det hele og begge har blått vingespeil.

Stokkandens lyder: Fuglerlyder.net