27. aug, 2020

Moskus- uroksen på Dovrefjell

Det er alltid med spenning jeg vandrer innover Dovrefjell i håp om å møte moskusen og jeg har hatt glede av å møte det majestetiske dyret flere ganger. Senest sensommeren i år da jeg møtte to flotte dyr som beitet langs en elv i morgenlyset mens det ennå var litt kjølig i lufta.
Moskusen er sosiale og opptrer i små grupper. Den typiske flokken består av en velvoksen hann og 3–4 andre voksne individer, samt noen ungdyr.
Moskus har, sammen med jakoksene i Sentral-Asia, den lengste pelsen av alle dyr. Noen av hårene er nesten en meter lange, og henger like ned til bakken. Moskusen overlever ekstrem kulde pga. et tett lag av under-ull om vinteren. Denne kalles Qiviut, og sies å isolere 10 ganger bedre enn saueull.
Moskusen klatrer lett i bratt terreng og kan bevege seg svært hurtig, til tross for størrelsen og de relativt korte lemmene. Arten er tilpasset arkistk klima. Om sommeren lever moskusen i våte områder gjerne i elvedaler. De trekker mot høyereliggende områder om vinteren for å unngå dyp snø.
Moskus er planteetere og lever av gras og andre planter nær bakken. De er drøvtyggere og om vinteren må de grave gjennom snøen for å nå ned til maten. De kan også bruke det tunge hodet til å slå seg gjennom skaren.
Det er lett å la seg fascinere av moskusen som ikke skyr når den ser oss, men lar oss få møte den ansikt til ansikt i fjellet. Men husk at du må ta forhåndsregler. Ikke forstyrr den unødig og ikke gå for nærme, for din egen sikkerhet og for moskusens ve og vel. Er du så nær at moskusen slenger med hodet, stamper med beina og eller stanger i tuer, busker eller seg imellom bør du også fjerne deg så raskt som mulig.Anbefalt av stand til dyret er 200 meter!