Kaienes mystiske verden i måneskinnet.

Det er skumring og kaiene flyr inn på overnattingsplassen i de bladløse løvtrærne ved Tronvik. I likhet med kråke, kornkråke og ravn, samles kaiene ofte i store flokker for å overnatte i skogholt eller i større trær i parker eller hager. Sent på sommeren og tidlig om høsten kommer større eller mindre kaieflokker inn til overnattingsplassen flere timer før solnedgang. Midtvinters skjer innflygingen betydelig senere, i klarvær ofte først i skumringen eller også etter at det har blitt mørkt. Får fuglene være i fred, kan de bruke samme sted år etter år.
På slike overnattingsplasser kan det ofte samles store mengder av forskjellige kråkefugler. I Trondheim er det registrert plasser med opptil ti tusen kråker, flere hundre kornkråker, rundt hundre kaier og av og til en del ravn. Men det er bare kaier som samles denne kvelden i «mine trær». En litt mystisk stemning med månen i bakgrunn og skvaldrene kaier.
Kaia  er en dyktig flyger som i grupper kan utføre akrobatiske fluktleker mens de effektivt utnytter vind og luftstrømmer.
I likhet med kornkråka er kaiene ofte sosiale og lever i kolonier. Flokkene kan omfatte flere hundre individer og trives både i jordbruksområder og urbane strøk, der de ofte finnes i parker og på åpne plasser, som torg og lignende.
Kaia er monogam og danner livslangt parforhold. Den hekker helst i kolonier, og hekkeplassen kan være huler i trær og større fuglekasser. I byer og tettsteder kan de hekke i skorsteiner og kirketårn.
Kaie, Corvus monedula, er en art i kråkefamilien. Kaia er ca. 35 cm lang og veier mellom 200 og 250 gram. Den ligner den større kråka, men er nesten fullstendig svart og har grå nakke og hvitaktige øyne. Kaie sees ofte i selskap med kråke, men skilles lett på at den er mindre, og ved at den flyr med raskere og dypere vingeslag. 

Kaiens lyd: Fuglelyd.net