Fossekallen- Norges nasjonalfugl

Fossekallen, Cinclus cinclus ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963.
Fossekallen oppholder seg ved og i vann hele året. Fossekallen er en hardfør krabat siden den kan oppholde seg i sterkt strømmende vann og særlig fordi den dukker etter mat i elva  hele året. Den svømmer i vannet med vingene sine.
Hovedføden til fossekallen er de vannlevende stadiene av døgnfluer, vårfluer og steinfluer. Den spiser også andre vanninsekter, snegler, muslinger og enkelte fisk. Fossekallen tåler godt mange kuldegrader og kaldt vann, den har en ekstra stor fettkjertel på overgumpen som brukes til impregnering av fjærdrakten.
Fossekallen er avhengig av et variert og mest mulig intakt elvemiljø. Reiret vil gjerne fossekallen plassere på et sted i elva der det fosser og bruser mest mulig. Den legger gjerne reiret på en fjellhylle eller i en fjellsprekk nært ved en foss, og er det muligheter legger den reiret bak fossen. Reiret til fossekallen ser ut som en iglo, det består av et ytterreir i mose med tak og vegger, og en åpning omtrent så stor som en hånd. Inne i dette mosereiret bygger fossekallen et «vanlig» reir av strå. Fossekallene legger 5-6 egg i april-juni, som ruges av hunnen i 16-17 dager. Begge foreldrene fôrer ungene som blir i reiret i 20-24 dager.
Fossekallen er avhengig av åpent vann, og så lenge den finner dette kan den være i hele Norge året rundt. Det er likevel en betydelig andel av de norske fossekallene som trekker sørover om vinteren, trekkretningen er sørøstlig, og Danmark og Sør-Sverige er de viktigst overvintringsområdene.
Småkraftverksutbygging kan virke negativt på bestand av Fossekall. Hvis det ikke utføres avbøtende tiltak som blant annet bygging av hekkeplasser vil dette kunne redusere antall hekkende par. Tiltak som kan utføres: Forskning.no

Fossekallens sang: Fuglelyder.net