Barskoger- spennende opplevelser i urørt naturskog
Vandring i barskogen, spesielt i urørt naturskog byr på mange spennende opplevelser.
Barskog er bertegnelsen på skog som for det alt venentlige består av eviggrønne bartrær, som beholder nåler og klorofyll
i nålene om vinteren. Barskogen er et viktig biotop som gir næringsgrunnlag for enkelte hjortedyr, f.eks elg, som kan fordøye skudd av bartrær vinteren igjennom.
Vi har tre grupper av barskog i verden:
I nordlige deler
av verden er det boreal barskog. Nord-Europa, nordlige Russland og Japan, Alaska, Canada og nordlige deler av USA er i stor grad dekket av barskog. Dominerende treslag er ulike arter av gran, furu, einer og lerk.
Temperert og subtropisk barskog finner
vi i høyereliggende fjellområder i Himalaya, Pakistan, Iran, Etiopia og Andesfjellene. I disse skogene dominerer furu og gran.
En sørlig austral barskog finner vi i de mest sørliggende områdene langs den sørlige
halvkule, dvs i det sørlige Chile, Argentina, fjellområdene i Sør-Afrika og i Australia og New Zealand.
I Norge skiller vi mellom innlandsskog og kystbarskog, som er mer skjelden og utsatt for utbyggingspress i strandsonen.
Norsk barskog dekker store deler av lavlandet på Østlandet, i Trøndelag og Nord-Norge opp til Rana. Barskogene domineres av grantre og furutre.
Gammel skog med døende og døde trær er viktige fordi de utgjør
et relativt stabilt leveområde for spesialiserte arter. Det er særlig insekter, sopp, lav og moser som er avhengige av gamle trær og et intakt skogmiljø. I levende og døde trestammer lever insektarter som så blir mat for
andre insekter og fugler. Fugler bygger reir i trærne. Flaggermus og mår kan finne yngleplass i brukte hakkespetthull eller naturlig hule trær. Spesialiserte, sjeldne lavarter kan vokse på bark og greiner, noen bare på de aller
eldste trærne. Sopparter i mange farger og varianter lever i jorda. Blant dem er livsviktig mykorrhizasopp, som er nødvendig for at trær og andre frøplanter skal kunne skaffe nok vann og næring.
Andre sopparter bryter
ned organisk materiale, alt fra svære trestammer til små barnåler. Dette samspillet av biotiske og abiotiske faktorer er med og gjør ett skogområde litt annerledes enn det neste.
Naturskog har en variert alderssammensetning
av trær som er framvokst ved naturlig foryngelse av treslagene i området. Små hogstinngrep kan ha forekommet uten at det har hatt negativ innvirkning på naturlige økologiske prosesser.
To tredeler av Norges omkring 41 000
kjente arter har skogen som levested, og omtrent halvparten av alle de truede artene i Norge lever i skog. Hogst og annen menneskelig påvirkning fører til en omforming av naturskog til kulturskog, og dette har stor betydning for utforming og artssammensetning
i skogen.
Bevaring av et representativt utvalg av norsk natur og store sammenhengende naturområder står sentralt i skogvernet. Dessuten er bevaring av sjeldne naturtyper og leveområder for truede arter viktig. Rundt halvparten av artene i Artsdatabankens rødliste er knyttet til skog. Mesteparten av skogen i Norge er påvirket av menneskelig aktivitet, og kun 2,5% prosent er eldre enn 160 år.Selv om det i Norge Norge er opprettet en rekke barskogreservater men de vernete skogene utgjør bare ca.3 % av produktiv skog vernet.