Blåveis- et kjærkommet vårtegn

Blåveis (Hepatica nobilis) er en flerårig urt og har karakteristiske, leverformede, vintergrønne blader og blå blomster i mars– mai. Planten blir ca. 10 cm høy og er et velkomment vårtegn.Blåveisen er utbredt i Europa nord til Skandinavia og Finland, og sør til Appenninene og Pyreneene. Den mangler i Vest-Frankrike og på De britiske øyer. Blåveisen har gul stilk og vokser på tørr og kalkrik grunn i løvskog eller barskog. På disse vokseplassene viser ingen andre blomster seg før blåveisen. Allerede under snøsmeltingen begynner den å åpne sine mørkeblå kronblader men den kan også ha andre fargevarianter.Etter blomstringen ligger stengelen bøyd mot jorden, og småfruktene blir liggende i morplantens nærhet.
Blåveisen er avhengige av maur for at frøene, små nøtter, skal bli spredt. Noen kuldegrader og litt snø går helt greit. Den tilhører soleiefamilien (ranunculaceae), som tåler litt kulde om våren. Kommer en kjølig periode etter at blåveisen har dukket opp forlenges blomstringen, og vi kan nyte synet i flere uker. Hvis da ikke snøen kommer igjen og dekker dem helt til. I år var det en svært mild vinter og uten tæle i jorda, noe som lokket våren tidlig frem i sør. Allerede i februar så jeg de første små dunete blåveishodene som dukket forsiktig opp av jorda ved en trerot i skogen. Forsatt blomstrer den rikelig på de faste plassene i distriktet.