Ærfugl - fantastisk parringslek

Om våren har ærfuglhannene et fantastisk parringsspill hvor de flokker seg rundt hunnene for å gjøre inntrykk.
Ærfuglen hekker i kyststrøk av Nord-Europa, Nord-Amerika og langs kystene av det nordlige Stillehavet, men mangler langs store deler av den russiske ishavskysten. I Norge finnes den vanlig langs hele kysten, fra de ytterste holmene og innover i fjordene. Den er sterkt knyttet til saltvann, og hekker normalt ikke i innsjøer. 

Ærfuglen er utpreget sosial, og kan hekke i store kolonier. Trolig hekker minst 100.000 par ærfugl langs kysten vår, den er også en vanlig hekkefugl på Svalbard hvor bestanden er beregnet til 20-25.000 par.
Ærfuglen er svært stasjonær langs norskekysten, av ca. 1700 gjenfunn og kontroller av ringemerkede fugler fra Møre til Nordland hadde bare en flyttet seg mer enn 50 kilometer. Noen tusen fugler fra Østersjøen trekker over land for å overvintre i Trondheimsfjorden, mens noen av hekkefuglene fra Sørlandet trekker over til danske farvann om vinteren.
Ærfuglen legger 4-6 egg i april-mai, med en gang ungene klekkes ledes de ned til sjøen der hunnen får hjelp til ungepasset av unge hunner som ikke har noe kull selv. Hannene mister den fine drakten og samler seg i ungkarsflokker for å myte etter at hunnen har fått ungene på sjøen. Hannene stikker av når de er ferdige med parringen og hunnene tar seg av ruging og ungepass. Det er ikke uvanlig at flere hunner slår seg sammen og da kan det være et ganske anselig antall med unger samlet i små flokker.
Hannen er finest i fargen, som går i svart, hvitt og grønt, mens hunnene har brun kamuflasjefarge som hos de fleste ender.

Ærfuglens "sang": Fuglelyder.net