Hvitkinngåsa - en tilpasningsdyktig andefugl

Hvitkinngås, Branta leucopsis, tilhører andefamilien, og er på størrelse med en stor gravand. Om våren flyr det mange flokker med gjess over Sør – Norge og blant disse er hvitkinngåsa som opprinnelig kun var utbredt i arktiske områder, fra Øst-Grønland til Novaja Semlja i Russland. Men den har i seinere år også etablert seg i Sør-Norge og Baltiske områder. Bestanden av hvitkinngås har økt kraftig i antall gjennom siste halvdel av 1900-tallet. Svalbardbestanden var nær på å bli utryddet, og i 1948 var det kun 300 individer tilbake. Da ble arten fredet, og ved årtusenskiftet var bestanden ca. 30 000 individer. På Svalbard ble hekkebestanden i 2015 anslått å ligge på 12 000–15 000 par. Hvitkinngåsa ble første gang funnet hekkende i Oslofjorden i 1979 og spredte seg derfra videre til Østfold, Vestfold og Telemark. Hekkebestanden på det norske fastlandet ble i 1994 anslått til ca. 15 par. Etter dette har arten spredt seg både vestover og nordover og hekkebestanden ble i 2015 anslått å være 600–700 par.

Hvitkinngåsas rop: Fuglelyder.net