Stillits - elsker frø fra tistel og borrer
Stillits (Carduelis carduelis) er lett å kjenne på det trestripede hodet med rødt gjennom panne, øyne og strupe, bredt hvitt felt bak øyet og svart nakke med tynn avgrensing. Ryggen er gulgrønn og markert
gult vingebånd. Lokkelyden er en trestavet, muntert "tikkelitt" som har gitt opphav til navnet. Sangen er lavmælt og består av raske triller, majuende toner og kvitrende serier, men har alltid innvevd lokkelyden i sangen.
Stillitsen
hekker årvisst rundt Oslofjorden, på Sørlandet og i Rogaland. Lenger nord på Vestlandet og i Trøndelag er forekomsten mer spredt. Denne våren har jeg vært så heldig å følge et stillitspar
fra tidlig vår, gjennom hekkesesongen. I disse dager er ungene flyvedyktige og foreldre og unger flyr i blomsterengen på søk etter mat og spesielt populær er tistelen for tiden.
Stillitsen er i hekketiden knyttet til åpen
blomstereng og grupper med løvskog. Hunnen bygger et vakkert reir av frødun, røtter, gress, mose og hår. Det er godt kamuflert, ofte høyt i et tre. Stillits kan legge egg
fra begynnelsen av mai til godt ut i juli, 4-6 egg som er blåhvite med brunlige flekker og ruges av hunnen i cirka 13 dager. Hannen bringer mat, ungene fôres med oppgulp og flyr etter cirka 16 dager.
Stillitsen er delvis trekkfugl som
overvintrer i Vest-Europa, men mange overvintrer i kyststrøk i Sør-Norge. Det lange og spisse nebbet er genialt utformet til å hente fram dyptliggende tistel og borrefrø men den forsyner seg også av frø høymol
og andre høye ugressplanter, litt bjørkefrø samt en del insekter.
Stillitsens sang: Fuglelyder.net